Råtten klagekultur?

Råtten klagekultur?

Sesong 2 går inn i den norske berøringsangsten å kritisere hva som er galt med gode intensjoner. Advokater rir landet som en mare, uten ordentlige rettesnorer for hva som er etisk, og tilgivelse ligger i bakevja når gevinsten er høy nok.

Hvordan oppstår klagekultur, og hva gjør den med oss? Jakten på justismord har flere sider, og det er i det mørke dypet systemet korrumperer. Gjenopptakelseskommisjonen skader staten, offer og offerets familie, men også den skyldige som aldri får incentiver til å si unnskyld når hele samfunnet rundt heier mens skaden vokser.

Året 2004 er det nye forvaltningsorganet politikere har opprettet igang. Det er en uavhengig gruppe utnevnt av embetsverket i kraft av faglig ekspertise. Her sitter eksperter i et lukket rom og evaluerer bevisføring i gamle straffesaker for å avklare om det har skjedd justismord. De overprøver rettssystemet, som sitter igjen med et formalia ansvar, egnet til å lure folk til å tro at ting går riktig for seg. Ordningen politikere kom opp med er et problem på mange nivåer, og Plotkast vil grave i hvorfor ordningen gjør Norge en bjørnetjeneste, hva som skjer og hva den gjør med oss, samt diskutere hvorvidt vi i det hele tatt trenger kommisjonen?

Jeg startet å stille spørsmål og mente raskt at gjenopptakelseskommisjonen er en åpenbar kandidat for å legges ned, men forvaltningsorganet som startet med fire årsverk har blitt til 13, og som de fleste organisasjoner med et formål, er dets fremste den egne eksistensen.

Prosjektet #leggnedgjenopptakeslseskommisjonen startet som noen leserinnlegg og blogg, men i Plotkast sesong 2 vil jeg grave dypere for å forstå noe jeg synes er vanskelig: Hvorfor har vi gjenopptakelseskommisjonen?

Plotkast utforsker:

  • Virkelighetslitteratur kontra politisk litteratur, eller andre sjangre fra kunsten.
  • Perspektiv i skriving og skriveprosjekter med fokus på plot, dramaturgi i fortellinger og diktning rundt virkelighet.
  • Anketeateret i kjente og profilerte saker: Torgersen og drapet i Skippergata, Orderud, Baneheia, drapet på Kristin Juul Johannessen, Treholt, men også mer indirekte saker som fetteren til Birgitte Tengs, spionen Treholt og mindre alvorlige forbrytelser som er behandlet i kommisjonen.